Høyres sorteringssamfunn

På fædrelandsvennens side kan man idag lese at Høyres toppkandidater på stortingslistene i Agder vil stramme inn dagens abortlov. De vil fjerne lovens setning om at sykdom hos fosteret kan være en selvstendig grunn til å få abort etter 12. uke. Les hele saken her

Jeg kjenner jeg blir en smule provosert. Selv har jeg Crouzon syndrom, et medfødt syndrom som du kan lese mer om HER. Det har resultert i en drøssevis av sykehusopphold med flere titalls operasjoner, noen langt mer alvorlige enn andre,  samt andre diagnoser og tilstander i «tilleggspakke» med på kjøpet.
Tidlig visste jeg at om jeg noengang skulle få muligheten til å bli gravid, ville jeg aldri la barnet mitt måtte gå gjennom det jeg selv har gjort. Livet har til tider vært beintøft, selv om det har vært inderlig verdt det. Idag sitter jeg med noenlunde samme tanker, kanskje ikke like sterke nå som ryggsekken har blitt enda større, både av negative og positive opplevelser opp igjennom mine 28 år. Jeg snakker uansett av erfaring.

Det er så mye man må tenke på for barnets del, spesielt fra min side som vet hvilke utfordringer som står i vente. Alvorlighetsgrader, operasjoner, smerter, sosialt liv, mobbing, tilrettelegging, osv. Ingenting aner man alvorlighetsgrader av på forhånd og ingenting er en selvfølge. I tillegg skal man slåss for barnet og rettferdigheter på sidelinjen også, teoretisk og praktisk. Og slik som løpebåndene på sykehusene og samfunnet har blitt idag, går heller ikke det smertefritt for seg.

Etter å ha blitt mamma til ei herlig og frisk jente for snart tre år siden, syns jeg tanken på å velge vekk et «annerledes» barn, om det noengang skulle bli et alternativ, ofte er vanskeligere nå enn før jeg ble mamma. Selv tok jeg morkakeprøven vi ble tilbudt, i uke 12-13, før vi fikk den gledelige beskjeden om at barnet var friskt ei uke etter. Vi slapp å måtte ta vanskelige avgjørelser, til en stor lettelse.

Jeg vet av erfaring, uten å gå i detaljer, hvordan det er å gjennomføre akkurat den biten av nettopp disse grunnene, både psykisk og fysisk. Ting er annerledes idag enn den gang, heldigvis, men jeg vet at jeg aldri kan med hånda på hjertet si at jeg ville gjort det igjen. Uansett, er det jeg og mannen min som tar avgjørelsen sammen hvor enn hvilken vei det måtte gå om vi skulle havne i den situasjonen igjen.

At noen uvitende politikere skal blande seg på et sorteringsgrunnlag,  synes jeg er horribelt. Her er det ikke snakk om å sortere vekk liv ifra samfunnet, men hvorvidt man i hovedsak tenker på barnet og seg selv, alt som ventes i fremtiden. Ikke alle er klare for slike store og mange utfordringer. Ingen kan legge ordene sine i slike beslutninger til mor og far. Ikke engang folk med penger og makt.

 

About Trine

Member of: Crouzon & Meniéres.
Livet med sykdom, lykken av å være mamma og tiden som bryllupsplanlegger!

Speak Your Mind

*