Abbey in heaven

Denne må virkelig leses, tårene trillet her. Hunden vår, Sussi, er snart 14 år, og synger på sine siste vers. Jeg har ikke ord for hvor mye jeg gruer meg til den dagen hvor den verste avgjørelsen må tas. Det går ikke en dag uten at jeg tenker på det og klumpen i halsen blir større og større. Hunden jeg har hatt siden jeg var 14. Hun har vært med meg på reisen gjennom halve livet mitt ❤ Verst er tanken på hvordan jeg skal forklare datteren vår på drøye 2,5 år dette på best mulig måte. Hva skal en si? Jeg får helt vondt… ❤

Our 14-year-old dog, Abbey, died in August 2006.


The day after she died, my 4-year-old daughter Meredith was crying and talking about how much she missed Abbey.

She asked if we could write a letter to God so that when Abbey got to heaven, God would recognize her.


She dictated and I wrote:


Dear God,

Will you please take special care of our dog, Abbey? She died yesterday and is with you in heaven.

We miss her very much.
 
We are happy that you let us have her as our dog even though she got sick.

I hope that you will play with her. She likes to play with balls and swim.


I am sending some pictures of her so that when you see her in heaven you will know she is our special dog. I really miss her.


Love,
 Meredith Claire


P.S.: Mommy wrote the words after Mer told them to her.

We put the letter in an envelope with two pictures of Abbey, and addressed it “To: God in Heaven.” We put our return address on it, and Mer stuck several stamps on the front (because, as she said, it would take lots of stamps to get a letter all the way to heaven).

I took her to the post office and she dropped the letter into the mailbox.
 
For the next few days, she would ask if God had received the letter yet. I told her that I thought He had.


On Labour Day, we took the kids to Austin to a natural history museum. When we got back, there was a package wrapped in gold paper on our front porch. It had a card on the front, addressed «To: Mer» in an unfamiliar hand.


Meredith opened the package. Inside was a book by Fred Rogers (of TV’s Mr. Rogers’ Neighborhood), When a Pet Dies.

Taped to the inside front cover was the letter we had written to God, in its opened envelope (which was marked “Return to Sender: Insufficient address”).

On the facing page, one of the pictures of Abbey was taped under the words «For Meredith.»

We turned to the inside back cover, and there was the other picture of Abbey and this handwritten note on pink paper:


Dear Meredith,


You will be happy to know that Abbey arrived safe and sound in heaven.

Having the pictures you sent was a big help. I recognized Abbey right away.
 
Abbey isn’t sick any more. Her spirit is here with me — just like she stays in your heart — young and running and playing. Abbey loved being your dog.


Since we don’t need our bodies in heaven, I don’t have any pockets! — so I can’t keep your beautiful letter. I am sending it back to you with the pictures so that you will have this book to keep and remember Abbey.


One of my angels is taking care of this for me. I hope the little book helps.
 
Thank you for the beautiful letter. Thank your mother for sending it. What a wonderful mother you have! I picked her especially for you.


I send my blessings every day and remember that I love you very much.


By the way, I am easy to find: I am in heaven and wherever there is love.


Love,

God
 (and the special angel who wrote this after God told her the words)

As a parent and a pet lover, this is one of the kindest things I’ve ever experienced. I have no way of knowing who sent it, but there is a very kind soul working in the U.S. Post Office. Just wanted to share this story of compassion — I hope you enjoy it as much as I did.

20130312-085453.jpg

Et kapittel lukkes…

Å skape et hjem har ikke bare med interiør og stil å si, noe jeg virkelig har skjønt etter disse 4,5 årene.

Vårt lille krypinn holder i dette øyeblikk på å bli tomt, helt tomt. Ny eier skal overta i morra, stua vår skal få nytt selskap.
Hodet har vært så full av tanker og planer de siste månedene at jeg har enda ikke rukket å tenke på morgendagen. Det skal bli utrolig godt med litt større plass, men det er også vemodig å lukke dørene for siste gang.
Jeg flyttet inn der med blanke ark, min første egen leilighet. Superstolt!
Terje kom samtidig inn i livet mitt, hjalp til med innflytningen, og etter et års tid tok han med seg bagasjen sin og vi ble to på samme adresse.
Mest vemodig er det å tenke på Tomines historie der. Hennes første hjem,første soverom,første latter,første bursdag,første skritt… ❤ Og enda mer! Jeg kjente klumpen i halsen bli stor da vi for siste gang i kveld kjørte opp veien. Alle de gode minnene. Og de er det godt man har! ❤

20121108-205842.jpg
Bittesmå fotavtrykkene av Tomine som baby, som dukket opp i pakkingen ❤

Brudgommens antrekk i boks

På lørdag hadde Terje og jeg oss en tur til byen, mens Tomine var hos tante Therese noen timer. Deilig med litt kjæreste-tid!

Dagens oppdrag var dress til den store dagen. Vi hoppa innom med et mål om å bare kikke og prøve litt. Det var vel egentlig blink på første forsøk. Kjempemoro! Jeg, som før aldri hadde sett han i noe anna enn dressen han har hengende i skapet, som etter bryllupet skal i søpla, må innrømme at det fløy noen sommerfugler i magen da han kom ut fra prøverommet første gangen. Så elegant og gjennomført med stil, skikkelig smukkas! 😉 Tviler ikke på at han kommer til å se allright ut på bryllupsdagen heller.. 😉

Koselige timer med litt shopping, en god matbit på Glipp og brudgommens antrekk i boks! 😉

 

 

 

Bagasje i livet

Som person liker jeg ikke å klage. Ikke til verden ihvertfall. Min kjære er vel den som alt tømmes over. Tror det var en mening med at det skulle bli nettopp oss. Jeg har så mye bagasje i livet, han har minimalt. Fysisk er jeg liten, psykisk er jeg sterkere enn mange andre. Terje er «det dobbelte» av meg fysisk og har en tålmodighet man sjeldent finner maken til. Han har rygg til å bære mye av dritten i bagasjen min. Det er tungt å gå med alt alene. Ikke mange hadde orket å bære den tunge sekken eller å holde meg i hånda langs den lange veien.

Takk, kjære! <3

For en fantastisk mann jeg har!!

Jeg har alltid ment at jeg må være verdens heldigste jente som har en så uendelig snill mann. På alle måter. Mindre i tvil ble jeg heller ikke etter ukens visitt på riksen.

Etter jeg ble operert på onsdag, har mannen gjort alt som tenkes kan. Styrt og stelt med Tomine fra morgen til kveld i tillegg til å ha hjulpet meg med alt som måtte være.
De har kost seg på lekerommet på nabo-avd, sjarmert både pleiere og leger i hvitt og grønt, og gått turer i parken. Kommet på små besøk til meg på overvåkingen og sendt koselige bilder til meg på tlf. Alt for å få meg til å smile… :)

Formen har ikke vært langt ifra bunn siden vi kom hjem på torsdag. Jeg har vært ufrivillig sofagris, i tillegg med et humør som ikke er så mye å skryte av. Allikevel svinser Terje rundt, steller og styrer, og gjør alt for at jeg og Tomine skal ha det bra.

Er det noe rart jeg er glad i denne mannen?! Fy søren så heldig jeg er!! Kan med hånden på hjertet si at jeg aldri hadde taklet ting så bra uten denne mannen i livet mitt!

Jeg elsker deg himmelhøyt, kjære!! Ingen kan måle seg med dere to!!

SUPERDAD!

Igår ble jeg våknet av en stk kjempeblid Tomine som var så fint kledd i nye klær – nemlig et av resultatene etter pappaens shoppingrunde! 😉 Og hva stod jeg opp til? Nyvasket hjem!! Terje hadde stått opp med henne kl. 6, stelt henne så fint, og tok likegodt rengjøringa! Er ikke dette superpappa, så vet ikke jeg! En kan ikke annet enn å bli morgenfugl av slikt! Heldig som jeg/vi er… :)

Effektiv søndag hadde vi igår. Med dyrepark-besøk, en tur innom plantasjen og planting (nok en gang), samt en badetur med Sussi! (les: Vi stod på land, Sussi bada!)

Slike søndager kan vi like, spesielt med en superpappa i spissen! 😉

637586-1-1309199133639.jpg

 Lillesnupp og superdad klar for tur!

Pappaen har vært å shoppa KLÆR til lillesnupp – helt alene!

Ingen skal si at ikke mannfolk har peiling på mote ihvertfall..! Sjekk hva far i huset stolt kom med i hendene etter ei lita runde rundt for seg selv i baby-avd på h&m!

«Pappa skal shoppe klær til deg!»,sa han en smule stolt mens han kikket på en stk blidfis i vogna! :)

Joda, dete kunne mamma like! Nøye som jeg er, så ble det godkjent også! 😛

(Folk blir sikkert ikke så overrasket når de ser t-skjorten…)



Se bort ifra at settet til høyre er et sett som hører sammen, så matchet jo plaggene til venstre topp! Tommel opp enda en gang! ;D

Denne karen kan shoppe! 😉

3 år med verdens beste!

Dagen idag er det 3 år siden vi «offisielt» ble kjærester! Er fortsatt overbevist om at jeg har verdens beste kjæreste,venn,samboer og ikke minst pappa til lillesnupp!

Det har jammen skjedd litt på disse 3 årene som har flydd unna,samtidig som jeg enda husker tilbake på kvelden vi møttes for første gang,som om den skulle vært igår!

Innflyttningsfesten min,hvor vi fortsatt bare var gode venner…

…så var vi blitt et par og nyforelska!

Første fotoshoot med Hege… De gale har det godt!

Tøffe i trynet er vi også innimellom.. Tror vi ihvertfall!

Sol og sommer hos Bakke & co :)

Jula -09 hvor vi bar på vår lille hemmelighet…

…som resulterte i voksende mage!

Men fortsatt like gal!

Da 2 ble til 3… ♥

Vi har opplevd masse sammen,på godt og vondt,heldigvis i myyye større grad det førstnevnte! :)
Masse moro og galskap,utenlandsferier,småturer,nye bekjentskap,små og store opplevelser,osv. Og sist men ikke minst vår nydeligste Tomine som vi var så uendelige heldige å få bli foreldre til i juli 2010!

Jeg har uten tvil verdens beste Terje,på alle måter! Og sammen har vi skapt den største gaven,vår lille familie! ♥

Gratulerer med dagen,kjære!!

Idag har min kjære bursdag! Hans første bursdag som pappa!!

Hipp hurra for verdens beste kjæreste og pappa!! <3 Vi er så glad i deg,og setter så uendelig stor pris på deg og alt du gjør for oss!! <3 Gleder oss masse til å feire deg i morra!!

Veldig,veldig glad i deg!!

Nuss og klem fra jenta´n dine!

19.01.08 —> 2 år siden vi møttes… <3

Dette skulle egentlig vært skrevet på tirsdag, men ting har gått litt i ett her, så jeg har ikke fått noe særlig tid til overs til blogging :) Men, men.. Bedre seint enn aldri! 😉

Den 19. januar var det altså 2 år siden jeg og kjære møtte hverandre for første gang! Så sprøtt..! Jeg ganske fersk singel, og skulle ikke ha mannfolk på leeenge, mens han hadde dame langt unna…
Angrer SÅ på at jeg ikke skrev dagbok på den tiden. Slutta med det sommeren før eller noe.. Det var sikkert ei mening med det og! :)
Vi møttes på vorspiel hos ei nær venninne av meg. Terje var der med bestekompisen sin, som jeg selv hadde møtt mange år i forveien. Jeg og han har festa sammen noen ganger, og Terje har et par ganger tidligere vært med han på vorspiel før hos hun her (venninna mi), men aldri da jeg var der og motsatt. Litt vittig!?
Hadde det KNALL moro den kvelden!! En av de gøyeste kveldene med vorspiel og byen jeg noen ganger har hatt! 😀 Gikk lang tid før jeg og Terje kom i kontakt. Var vel rett før vi skulle gå på byen egentlig. Fikk også god kontakt med de andre kompisene hans den kvelden. Kjempemoro!
Dro på byen, ble full av tull, spiste noe nattmat før de kjørte meg hjem. Hyggelige folk! 😉
Dagen etter fikk jeg mld av både han og kompisene. Takket for en moro kveld og sånn, kjempekos! Terje lurte utover dagen på om jeg ble med han og et par av disse kompisene på filmkveld seinere i uka, noe jeg takket ja til – uten noen form for baktanke! (Jeg har full respekt for andres kjærester og hadde ikke i min villeste fantasi noen tanker om han/oss!)
Og slik fortsatte det vel med han og gjengen.. Filmkveld på filmkveld, byturer i helgene og bare moro! :)
(Dama var flytta tilbake til hjemlandet for en periode, derfor var ikke hun til stede, for de som ikke kjenner til den lange versjonen…)
Jeg var på flyttefot til min nye kjøpte leilighet i den perioden, og kjøpte alle hvitevarer og brunevarer hos Terje som da jobba på Expert. Passa jo glimrende med litt «vennerabatter» 😉 Han hjalp meg med å sette sammen alt det her, spiste middag med meg og foreldrene mine, som var med på å pakke ut, osv. Kjempekos! Var vel i den perioden mamma falt så for denne fyren,og mente det var noe gnist mellom oss. Du vet, mødre… Jeg nekta, han hadde dame, noe han selv ga beskjed om. Just friends, mom! 😉 Men hun ga seg vel egentlig ikke. Og mye fikk jeg høre fra Terje i ettertid også 😛
Terje dro ned på sitt planlagte besøk til kjæresten rett i ettertid. Jeg var forberedt på å kjede livet av meg, ettersom jeg hadde hengt sammen med disse gutta dag inn og dag ut i en mnd. Men det gikk da overraskende greit, og tida gikk fort unna! :) Prata jo med han på mld og msn hver dag da. Huff, fikk dårlig samvittighet overfor henne (dama) altså! Men, men.. Var jo bare venner :)
Tida nærmet seg dagen han kom hjem, og innen da var mannen blitt singel gitt… La meg få det sagt; Han hadde ei god stund tvilt på forholdet, ei god stund før vi traff hverandre, men et eller annet skjedde da han møtte meg, har jeg i etterkant fått høre.. «Det var som en katalysator som bare åpnet seg…» Hehe,så søt!
Jeg hadde sagt ja til å hente han på togstasjonen på natta, men pga masse forsinkelser med fly, endte han opp med å aldri rekke noe tog, så jeg irritert som jeg ble, tok bilen fatt og kjørte inn til Oslo på natta for å hente han!
Turen var litt drøy, spesielt ettersom jeg var pissetrengt fra Kr.Sand til Oslo (!), men nekta å stoppe på veien.
Møtte han på Oslo S, og den klemmen jeg fikk da var en av de bedre. Deretter bar turen rett hjem i seng (selvfølgelig hver for oss). Møtte hverandre dagen etterpå og hang sammen dag og natt som før, og siden da var det vel egentlig oss…
Mamma hadde skjønt det for lengst, også moren han sin (som jeg aldri hadde møtt) i tillegg til ei venninne av meg + familien hennes… Alle så det, utenom meg! 😛
Men er jo ikke lei meg for at de ikke tok feil heller da… :) Er det jeg sier, ting går ikke alltid etter planen, men pigadø så bra det er også noen ganger… 😀
Love you,my man! :*