Walk of life!

Etter å ha gitt hverandre vårt ja og jau, hørt verdens fineste tale fra presten, blitt velsignet, hørt på det nydeligste diktet fra broder og for å ikke snakke om sangene fra vokalisten vi hadde valgt oss… (Dette kommer jeg tilbake til i eget innlegg). Tiden var kommet for å gå ned kirkegulvet som mann og kone! ❤ Jeg hadde lenge gledet meg som en liten unge til reaksjonen på folk når musikken runget ut i rommet idet vi skulle gå ned sammen, hånd i hånd. «Walk of life» til Dire Straits! Det er umulig å ikke kjenne rockefoten vibrere når den spilles, og sammen med forlovere, mamma og pappa, osv bakover, danset vi smått ned kirkegulvet til den kuleste utgangsmarsjen jeg noen gang kan tenke meg!

Det var bare så OSS!! Og det er jo det et bryllup skal være… 😉

20130121-111002.jpg

20130121-111011.jpg
(Ble etterhvert litt uheldig med underskjørtet som skle ned. Ingen la merke til det, heldigvis!) 😉

Tittel mann og kone i ei uke ❤

08:39 idag morges.

Tenk, alt ei uke er gått siden den store dagen!
For nøyaktig ei uke siden var Inger Lise og jeg på vei fra byen til frisøren nå. Først innom å hente kjolen hennes,så innom mamma og de å hente brudekjolen m/tilbehør,hvor også to spente og utrolig glade foreldre stod å venta på oss. Vi laget med oss en latte i samme slengen 😉
Mamma og pappa ble med i bilen,så de kunne ta denne med tilbake ettersom Kenneth skulle ha den og hente mormor. Da vi kom til salongen lå det ene vinduet,i den ene delen av lokalet, i tusen knas. Det hadde vært innbrudd der to timer før,en boks med voks og et par arbeidssko var stjålet,i tillegg til blodspor rundt forbi,
ettersom det som viste seg å være ei jente bak innbruddet hadde kutta seg på ferden. Heldigvis at ikke jeg hadde hengt fra meg brudekjolen og alt der!
Så da startet morraen med litt action, politiet kom og galgenhumoren oppi det hele gikk :)

Ørnene som fløy rundt i magen på meg var på dette tidspunktet ganske rolige. Jeg var spent,men fortsatt litt for trøtt til å ordentlig kjenne på det. Det snudde ganske fort ettersom timene gikk,håret tok mer og mer form,John Olaf kom og knipsa bilder og Inger Lise fikk på seg den nydelige kjolen sin.
Ørnene som dager før var sommerfugler,begynte å flakse med vide vinger!
I det øyeblikket lurte jeg fælt på hvordan Terje hadde det. Selv om han tar det meste med ro,vet jeg han var ganske nervøs de siste par dagene,så jeg er glad han hadde forloveren sin hos seg 😉

Og, for nøyaktig ei uke siden på denne tiden, satt vi ved middagen sammen med mange andre som vi er så glad i. Foreldre og søsken, tanter og onkler, søskenbarn og gode venner, og ikke minst kjære mormor. Føler meg så heldig som hadde nettopp alle disse sammen med oss på den store dagen vår. Uten hver og en av dem, hadde aldri denne dagen blitt så vellykket og minnerik som den ble.

Snart kommer flere innlegg og bilder om hver og en spesielle detalj, som var et betydelig innhold av det som viste seg å bli en helt magisk dag ❤

20120922-195229.jpg