Bryllupsdagen, del 12: «Jau!»

Oppussing og innflytting i nytt hus holder på her. Derfor en smule treg på denne fronten om dagene 😉

Øyeblikket da vi skulle gi hverandre vårt «JA», var kommet. Jeg hadde lenge tenkt på det, men fikk aldri bestemt meg før spørsmålet kom. Først gav brudgommen sitt ja, deretter ble jeg spurt. «Vil du ha Terje som står ved din side,osv…» Jeg smilte mens jeg ga mitt «JAU!». Presten gliste bredt, jeg smilte lurt tilbake mens Terje fniste ved siden av meg. Må jo ta det på dialekt! 😉

Har fått endel morsomme kommentarer på det i etterkant, og forloveren til Terje holdt på å grave seg ned et par øyeblikk der han stod ved siden av… 😉
Moro med slike små detaljer! 😉

20121128-221700.jpg
Her gir vi hverandre vårt JA og JAU! ❤ Jeg elsker dette bildet!! Vårt store øyeblikk i store, mektige domkirken ❤

Bryllupsdagen, del 10: Diktlesing ❤

Innimellom sanger og salmer, skulle avsløringen bak diktlesingen komme. Vi visste noen skulle lese dikt i kirken, men ingen visste hvem. Denne talerstolen stod skrått bak meg, så jeg visste ikke hvem som stod der før jeg hørte stemmen. Det var som jeg hadde et lite håp om på forhånd, min bror som leste diktet. Så flott, selvsikker og tydelig, leste han et nydelig dikt han hadde valgt, om kjærlighet til oss ❤ Jeg var ikke lite stolt og takknemlig der jeg satt ❤

20121028-110225.jpg

Bryllupsdagen, del 9: Prestens tale ❤

Prestens tale i kirken var en av de mange tingene jeg gledet meg mye til. Vi hadde kun møtt ham et par ganger tidligere. Første gangen i samtale og andre gangen en kjapp titt og gjennomgang i kirka. Han var så enkel å prate med og lyttet tydelig til historiene vi kom med. Vi merket fort at dette var ikke bare jobben hans, han viste en utrolig interesse og omsorg for årene vi remset opp. Både fra mine års sykehistorier til jeg og Terjes sterke bånd oss i mellom. Han la virkelig hele sjela si i arbeidet sitt.
Han åpnet talen med å nevne hvor forskjellig utgangspunkt i livet vi har, og hvor vi faktisk bruker dette til å løfte hverandre. Han sa det så fint!
Talen hadde og mye med respekten vi har for hverandre å gjøre. Omsorgen Terje har for meg når jeg har og har hatt det vanskelig, at det ikke alltid er lett når den ene må lene seg til den andre, men at vi sammen med respekt for hverandre, finner frem styrken i oss.

Vakrere tale har jeg aldri vært borti før. Ikke bare fordi vår historie lå bak, men måten han hadde satt sammen alt på og gjort til så velvalgte og meningsfylte ord. Vi har fått mange flotte tilbakemeldinger på både presten og ordene hans. Det skal han jammen ha skryt for også! Jeg så flere tørke tårene sine under prestens ord, noe jeg slet med å holde tilbake selv også 😉 Vakkert, meningsfylt og så ærlig ekte ❤

20121025-144747.jpg
Her kneler vi foran presten og blir velsignet ❤ Jeg synes det gjorde det så ekstra fint at forloverene våre stod skråstilt ved hver vår side, noe presten selv ville de skulle gjøre, slik at de tok mer del i oppgaven sin og vielsen ❤

Bryllupsdagen, del 8: Vielsen II ❤

20121021-210223.jpg

20121021-210438.jpg
Forloveren min var ikke sein med å rette opp i de minste ting. Her har jeg nettopp kommet trygt på plass ved siden av henne.
Jeg var litt uheldig med underskjørtet som hadde sklidd ned litt under vielsen, men pytt pytt! Ingen som merket det bortsett ifra jeg da jeg så bildene etterpå 😉

20121021-210920.jpg
Brudepike og brudesvenn sjarmerte gjestene og oppførte seg eksemplarisk under hele vielsen! ❤

Bryllupsdagen, del 6: Dørene åpnes ❤

Jeg kan aldri huske at hjertet mitt har dunket så fort, som da kirketjeneren åpnet de store dørene, inngangsmarsjen spiltes og flere og flere ansikter viste seg.
Pappa kikket med et stort smil på meg, tok godt tak i armen min, før vi tok skrittene inn. Det føltes så trygt og godt å ha pappa der!!

Tomine og Noah gikk inn, hånd i hånd, som om de aldri hadde gjort noe annet i hele sitt liv. Jeg var så stolt!
Blitsen lyste mot oss, jeg smilte fra øre til øre der vi gikk, prøvde å få med meg alle ansiktene på hver side, mens jeg lyttet til tonene fra kirkeorgelet.
Jeg konsentrerte meg hardt om å ikke begynne å grine, så jeg klarte knapt se på min kommende mann som stod oppe ved alteret og ventet på meg. Det var så sterkt! Den store kirken er så vakker og mektig i seg selv, og da inngangsmarsjen ble spilt, samtidig som benkene var fylt med mennesker som vi er glad i, da slet jeg virkelig! Dette øyeblikket hadde jeg aldri trodd jeg skulle få oppleve, og at jeg atpåtil er så heldig å ha en far som holdt meg trygt i armen opp kirkegulvet… Det er ingen selvfølge altså! ❤

Vel fremme ved alteret, smilte jeg bredt til min kjære forlovede, før pappa slapp hånden min og fant sin plass ved siden av mamma. Jeg stilte meg ved min flotte forlover før jeg kunne sette meg ned å puste ut litt.
Jeg slet med å holde på tårene da jeg kikket forloveren min i øynene, så nedover mot mange av gjestene på benkene, før jeg hilste på vår flotte prest med et stort smil og han begynte sin tale… Noe så vakkert øyeblikk ❤

20121018-212132.jpg
Jeg kjenner jeg blir så varm inni meg av dette bildet! For en opplevelse!

20121018-212241.jpg
Se, så herlige! ❤ Og vi øvde aldri engang!

20121018-212359.jpg

20121018-212433.jpg
Min nydelige forlover og min kjekke og kommende mann ser oss komme oppover kirkegulvet ❤

Bryllupsdagen, del 3: Bak de lukkede dører…

20121016-165103.jpg
…venter en spent, kommende ektemann ❤

Bryllupsdagen, del 2: Før vielsen ❤

Sitter i bilen utenfor kirken og venter på å kunne gå ut å gjøre oss klar. Ørnene fløy i turbofart, jeg var så nervøs! På en positiv måte, vel og merke 😉
Snart skulle jeg gå arm i arm med min kjære pappa opp til min kommende ektemann. Mon tro hvor spent han var der inne?

Forloveren min var med å hjalp meg til siste innspurt, og var den som hjalp meg til alt fra kjolen til å huske å puste… ❤

20121013-120105.jpg