Tired of the noise!!!

Please, be quiet!!!

Jeg har så lyst til å skrike ut! Skrike for å overdøve bråket, skrike fordi jeg aldri føler jeg blir hørt og skrike fordi jeg føler meg gjemt og glemt!
Ingen, bortsett fra de som lever med bråket i huet selv, forstår. Det føles ihvertfall ikke slik!

Være avhengig av nok søvn, spise nesten kontinuerlig. Jeg føler meg som enkelte pattedyr til tider, sover de ikke, ja, så spiser de!
Spiser jeg ikke i tide eller ofte nok, så er bråket knapt til å holde ut med. Hørte du knappenåla som falt i gulvet? Nei, det kan jeg ikke huske å ha gjort siden ungdomsskolen.

Jeg er så lei, spesielt på dager som dette hvor jeg knapt hører meg selv tenke! Irritasjonen bobler over, selv over de minste ting. Bare Terje har lagt skittentøyet på gulvet en sjelden gang, renner det over. Alt pga det fordømte bråket fra helvete!

Drittlei av å føle meg sulten fra jeg våkner til jeg sovner. Drittlei av å spise siste måltidet rett før jeg legger meg, slik at jeg skal få sove!
Drittlei av å aldri føle meg mett i mer enn en times tid. Og får ikke magen mat tidsnok, så er hjulene igang, bråket øker og sånn er det ca 365 dager i året.

Jeg er moderat opptatt av sunt kosthold. Opptatt av å holde meg i form tenker jeg ca hver dag på, og prøver jeg å gjøre alvor med det, er nok et helsikke igang. Sultbarometeret sprenger og tinnitusen dundrer! Synes noen ganger det er rart at ikke dere utenfor hører det, så høyt det bråker.
Det er så ødeleggende. Det er ikke så mye mer jeg har lyst til enn å holde meg i form, både for helsens skyld og også for min egen del.

Ørten prøver er tatt, alt ser greit ut. De fleste leger har aldri hørt om sult/tinnitus-problemet mitt, og i og med at alle prøver er fine, blir problemet mitt lagt i bunnen av bunka, gjemt og glemt. «Prøv å gjøre det beste ut av det! Ha med deg ei brødskive i veska! Du har jo vært gjennom verre? Det viktigste er jo at det ikke er noe alvorlig, sant?». Hva med livskvaliteten min da, er ikke det seriøst nok??
Jeg har en familie jeg ønsker å være 100% til stede for, ei datter jeg ønsker å være alt for!

Jeg faller ut i eks lek med datteren min, samtaler, filmer og store grupper.
Jeg hører bare annehvert ord som blir sagt, klarer ikke fokusere lengre og blir helt paralysert av bråket som herjer. Folk ler, jeg later som jeg fatta poenget og ler med.
Jeg spiser niste i bilen til og fra steder, uansett hvor kort turen er og hva minste ting jeg skal. Kort tid etterpå er jeg like sulten OG tinnitusen starter festen.

Møkklei av sult, møkklei av bråk… Hadde noen hørt bråket, hadde jeg kanskje blitt hørt også?

Skulle det finnes en lege/spesialist (hva som helst, fagdyktig eller ei!) der ute, jeg kysser dine tær om du kan gi meg en smule bedre hverdag!

20130103-230645.jpg

About Trine

Member of: Crouzon & Meniéres.
Livet med sykdom, lykken av å være mamma og tiden som bryllupsplanlegger!

Comments

  1. Huff Trine jeg kjenner jeg blir lei meg på dine vegne:/ skulle ønske at noen kunne hjelpe deg.. Du smiler og er fulll av pågangsmot.. Tar av meg hatten for deg,ikke lett og være Trine alltid.. Trenger du noen og skrike ut din vrede til,ja da et du hor du finner meg.. Glad i deg Trine.. God klem på begge kinn <3

Speak Your Mind

*